Kirkegården

I går ramlet jeg over den reneste bok-kirkegården. På et bord ute i en gate, kastet ut fra bokhandelens lune krok, lå det flust av innbundne livsverk, strødd utover som et slags siste skrik. "Fem for hundre kroner" sto det skjødesløst skrevet på en tilfeldig plakat. Jeg må innrømme at jeg blir både trist og litt glad av slike tilbud. Trist, fordi det er noe uverdig ved billigsalg på denne måten. Det ligger tusenvis av arbeidstimer, svette og sannsynligvis endel tårer bak hver eneste bok, nå kastes det etter enhver som har sansen for et godt tilbud. For det er det jo, et godt tilbud altså. Jeg, som bokelsker og med en notorisk "må-eie-bøkene"-fetisj, blir umiddelbart interessert. Det kan jo skjule seg noen uoppdagede godbiter blant biografer om Terje Bogen (han som hjalp Brå, ja) og obskure selvhjelpsbøker?

Jeg kjøpte fem. Om ikke annet fordi det rørte noe i meg, traff en nerve. Bare se på dette stakkarslige eksemplaret. Full pris gikk ikke, ei heller tilbudspris. Jeg kunne ikke utsette den for runde nummer fem med tilbudsmerking.


Virkelig ikke.
Den skal få et godt hjem.