Inspirasjon

Jeg liker altså å skrive, men hvordan dukker da så inspirasjonen opp? Det lurer jeg også på, når sant skal sies. For meg fungerer det omtrent som med shopping. Når jeg trenger klær og har penger til å prioritere det, finner jeg ingenting. Er jeg derimot blakk og har skapet fullt? Da finnes det virkelig ikke grenser for hvor mye fristende butikkene har å diske opp med. Jeg har kommet til at det bare er en av disse karakterbristene jeg innehar, derfor omfavner jeg det istedet. Hvis jeg altså ikke har tid/energi/ork til å skrive så kan jeg være overbevist om at en tanke formes i hodet. Da gjelder det å være parat med penn og papir. Huske setningene etterpå gjør jeg nemlig ikke, det har jeg prøvd ut mange nok ganger.

I dag var overskuddet litt mer tilstedeværende og jeg fikk spasert en liten tur på morgenkvisten. I mitt nærområde finnes det mange muligheter, så også et kjøpesenter med bokhandel. Det slo meg når jeg grådig pløyet meg vei i Mammut-himmelen og etterpå lette etter Filofax, det er i slike overskuddssituasjoner jeg får tanker om nye tekster. For eksempel ble jeg minnet på at jeg alltid har vært fascinert av at lysestaker og stearinlys påfallende ofte har en åpenbar mismatch. Litt som jeg i verden, egentlig, jeg er et stearinlys som ikke passer i noen lysestake. Jeg kan dekke over det med en fin mansjett, men jeg vil fremdeles være litt vaklevoren.

Nuvel, depressiv skulle nå denne bloggen ikke være. Poenget var vel snarere at min konklusjon om at skriveblokk må være med, hvis jeg setter meg ned "for å skrive" så går det heller dårlig. Enda godt at dette bare er på hobbybasis og at lønnen min kommer fra andre steder. *lol*

En hobby

Jeg har lenge vært smått misunnelig på de som iherdig blogger om en glødende interesse/hobby. Det har slått meg mer enn en gang at jeg gjerne skulle ha traktert en symaskin som om jeg aldri hatt gjort annet, kunne strikket de mest fantastiske plagg av kun et lite nøste eller malt bilder som faktisk kan henges opp.

Så slo det meg. Jeg har jo en hobby!
En glød eller stemme høres så pompøst ut, men jeg har alltid hatt en trang til å skrive ned alle de setningene som formes i hodet mitt iløpet av en dag. Det er ikke alltid det gir noen mening eller blir til noe, men ut må det. Tanken om å bli skribent har alltid ligget som et rosa bakteppe i livet mitt, men det er jo litt vagt og skremmende. Utlært blir man for eksempel aldri og hvem har egentlig noen garantier for at andre gidder å lese? Da er det lettere å drodle med det på fritiden, derav min hobbyblogg.

Velkommen!