torsdag 3. mars 2011

Det er noe sensuelt med snø som må gi etter for varmegrader og iherdige solstråler. Sakte sås håpet om at ullundertøyet kan pakkes langt bort og at vi snart igjen skal få høre lyden av småsko på tint smågrus. Sol som varmer i kinnet og lys som letter ethvert humør er virkelig ikke å forakte. Å, sukk, la meg danse mot vår!

1 kommentar:

  1. Ah, nydelige. Jeg blir nesten like skuffet hver vår når snøen forsvinner uten at de små gule presser seg ut. (trønder på vestlandet)

    SvarSlett